onsdag 25. februar 2009
lørdag 21. februar 2009
forskningsartikkel hentet fra Idunn
"Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning-En refleksjon over vitenskapelig aktivitet i -historisk pedagogikk" (Kvam, 2008)
Troverdighet
Forfatteren av avrtikklen er en stipendiat, med master innenfor feltet. Derfor kan man renge med at han har satt seg godt inn i feltet, uten nødvendigvis å ha lang bredde/erfaring innenfor faget. Artikkelen er hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift, som er et fag tidsskrift, og man kan derfor regne artikklen for seriøs.
Objektivitet
I artikklen drøfter Kvam filosofiske problemer i pedagogisk-historisk forskning, der han belyser ulike sider.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert i 2008. Han har en detaljer litteratur liste hvor man kan følge opp og finne tilbake til det hans påstander. Han er nøyaktig og detaljert i sine begrunnelser og tar for seg et vidt omfang av sin problemstillingen. Underveis henviser han dessuten til andre fagfolk, samt definering av ulike begreper.
Egnethet
Egnetheten stemmer med informasjonsbehovet dersom man vil vite mer om hvilke problemer pedagogisk-historisk forskning skaper.
Troverdighet
Forfatteren av avrtikklen er en stipendiat, med master innenfor feltet. Derfor kan man renge med at han har satt seg godt inn i feltet, uten nødvendigvis å ha lang bredde/erfaring innenfor faget. Artikkelen er hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift, som er et fag tidsskrift, og man kan derfor regne artikklen for seriøs.
Objektivitet
I artikklen drøfter Kvam filosofiske problemer i pedagogisk-historisk forskning, der han belyser ulike sider.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert i 2008. Han har en detaljer litteratur liste hvor man kan følge opp og finne tilbake til det hans påstander. Han er nøyaktig og detaljert i sine begrunnelser og tar for seg et vidt omfang av sin problemstillingen. Underveis henviser han dessuten til andre fagfolk, samt definering av ulike begreper.
Egnethet
Egnetheten stemmer med informasjonsbehovet dersom man vil vite mer om hvilke problemer pedagogisk-historisk forskning skaper.
fredag 20. februar 2009
"Mer enn en boksamling"
artikkel fra Aftenposten Morgen, skrevet av Øivind Frisvold.
Troverdighet
Man kan finne informasjon om forfatteren, som er fagansvarlig på HIO for journalistikk, bibliotek-og informasjonsfag. Artikklen er publisert i Aftenposten som et debatt innlegg, så den er mest sannsynlig ikke kvalitetsvurdert før publisering. Aftenposten er Norges nest største avis etter opplag, men selv om Aftenposten sådan har et seriøst omdømme kan sådan "vanlige" folk komme med innlegg i debatter. I dette tilfelle finner man at forfatteren har kompetanse innen for feltet han skriver om, noe som gjør det mer troverdig.
Objektivitet
artikkelen har en ganske begrenset synsvinkel, det er ikke vanskelig å skjønne hva forfatteren mener, så bygger han opp med fakta som styrker synspunktet hans. Sog fagansvarlig innen for dette feltet er det derfor ikke unaturlig at han også ønsker å styrke dette feltet, solide digitale tjenester, bedre biblioteklokaler og bedre kompetanse. Så han ville derfor antagelig ikke ha noen interesse av å belyse eventuelle sider som ikke passer inn i saken hans.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert 14.02.2009, så den ligger svært nærme i tid. Artikklene er saklig og fremlegger flere fakta, hvor han har funnet faktaopplysningene nevnes det derimot ikke noe om, man finner derfor heller ikke linker videre til andre opplysninger som støtter opp om hans påstander.
Egnethet
(frisvold,2009)
Troverdighet
Man kan finne informasjon om forfatteren, som er fagansvarlig på HIO for journalistikk, bibliotek-og informasjonsfag. Artikklen er publisert i Aftenposten som et debatt innlegg, så den er mest sannsynlig ikke kvalitetsvurdert før publisering. Aftenposten er Norges nest største avis etter opplag, men selv om Aftenposten sådan har et seriøst omdømme kan sådan "vanlige" folk komme med innlegg i debatter. I dette tilfelle finner man at forfatteren har kompetanse innen for feltet han skriver om, noe som gjør det mer troverdig.
Objektivitet
artikkelen har en ganske begrenset synsvinkel, det er ikke vanskelig å skjønne hva forfatteren mener, så bygger han opp med fakta som styrker synspunktet hans. Sog fagansvarlig innen for dette feltet er det derfor ikke unaturlig at han også ønsker å styrke dette feltet, solide digitale tjenester, bedre biblioteklokaler og bedre kompetanse. Så han ville derfor antagelig ikke ha noen interesse av å belyse eventuelle sider som ikke passer inn i saken hans.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert 14.02.2009, så den ligger svært nærme i tid. Artikklene er saklig og fremlegger flere fakta, hvor han har funnet faktaopplysningene nevnes det derimot ikke noe om, man finner derfor heller ikke linker videre til andre opplysninger som støtter opp om hans påstander.
Egnethet
(frisvold,2009)
"Ethos, World-View and the Analysis of Sacred Symbols"
Artikkel av Geertz Clifford
Objektivitet
Forfatteren av artikelen, Clifford Geertz, er en kjent sosial antropolog og man kan finne en rekke arbeid og artikler av ham. Artikkelen er utgitt av The Antioch Review, som er et litterær publikasjon i Amerika, så artikklen er dermed også blitt kvalitietsvurdert. Magasinet har stor troverdighet og et godt omdømme. De gir ut både fagstoff av teablerte forfattere,så vel som nyekommere. Artikklen er dessuten funnet gjennom søkemotoren scholar google.
Objektivitet
Artikklen har ikke en begrenset synsvinkel, men blir belyst fra flere sider. Hans definisjoner av sentrale begreper i teksten stemmer overens med annet faktastoff man kan finne. Om han kan ha noen interesse av å belyse saken anderledes, er umulig å si, men han fremstiller saken fra ulike synspunkt.
Nøytralitet
Artikklene ble publisert 1957. Derfor kan det også ha kommet opp nye nytt innenfor temaet siden den gang. Teksten er saklig og svært detaljert. Temaet som går på etikk kan dessuten være ganske difust og vanskelig å definere noe "rett" eller "galt". Han referer i teksten sin også til andre tenkere som Aristoteles og Spinoza.
Egnethet
(Clifford, 1957, 421-437)
Objektivitet
Forfatteren av artikelen, Clifford Geertz, er en kjent sosial antropolog og man kan finne en rekke arbeid og artikler av ham. Artikkelen er utgitt av The Antioch Review, som er et litterær publikasjon i Amerika, så artikklen er dermed også blitt kvalitietsvurdert. Magasinet har stor troverdighet og et godt omdømme. De gir ut både fagstoff av teablerte forfattere,så vel som nyekommere. Artikklen er dessuten funnet gjennom søkemotoren scholar google.
Objektivitet
Artikklen har ikke en begrenset synsvinkel, men blir belyst fra flere sider. Hans definisjoner av sentrale begreper i teksten stemmer overens med annet faktastoff man kan finne. Om han kan ha noen interesse av å belyse saken anderledes, er umulig å si, men han fremstiller saken fra ulike synspunkt.
Nøytralitet
Artikklene ble publisert 1957. Derfor kan det også ha kommet opp nye nytt innenfor temaet siden den gang. Teksten er saklig og svært detaljert. Temaet som går på etikk kan dessuten være ganske difust og vanskelig å definere noe "rett" eller "galt". Han referer i teksten sin også til andre tenkere som Aristoteles og Spinoza.
Egnethet
(Clifford, 1957, 421-437)
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
"En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen"
Troverdighet
Definisjonen er hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon.Artiklene er skrevet av fageksperter på ulike områder som er navngitte på den offisielle hjemmesiden, hvem som helst har derfor ikke mulighet for å legge ut det de vil, som f.eks Wikipedia. Dessuten er den redaksjon som går sammen å drøfter det faglige arbeidet.
Objektivitet
Definisjonen har en objektiv fremstilling og stemmer dessuten overens med annen informasjon angående det samme temaet. I og med at det er et leksikon som kun har som mål å dele informasjon har det ikke noe hensikt å belyse definisjonen anderledes.
Nøytralitet
Definisjonen stemmer med annen informasjon angående det samme temaet, og i og med et leksikon skal gi informasjon og ikke er en interesse organisasjon har de heller ikke noen interesse av å belyse saken enn kun ren fakta. Så definisjonen har en elt objektiv framstilling.
Egnethet
Emneområdet dekker informasjonsbehovet som er å finne en definisjon på begrepet informasjonskompetanse, noe den gir. Det er også samsvar mellom det informasjonsbehovet
jeg har og publikasjonens hensikt. Leksikonets hensikt er ikke å påvirke noen synspunkt men å gi objektive fakta og definisjoner, som også er det informasjonsbehovet jeg har. Artiklene er dessuten skrevet av fageskperter og ikke av tilfeldige folk.
Troverdighet
Definisjonen er hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon.Artiklene er skrevet av fageksperter på ulike områder som er navngitte på den offisielle hjemmesiden, hvem som helst har derfor ikke mulighet for å legge ut det de vil, som f.eks Wikipedia. Dessuten er den redaksjon som går sammen å drøfter det faglige arbeidet.
Objektivitet
Definisjonen har en objektiv fremstilling og stemmer dessuten overens med annen informasjon angående det samme temaet. I og med at det er et leksikon som kun har som mål å dele informasjon har det ikke noe hensikt å belyse definisjonen anderledes.
Nøytralitet
Definisjonen stemmer med annen informasjon angående det samme temaet, og i og med et leksikon skal gi informasjon og ikke er en interesse organisasjon har de heller ikke noen interesse av å belyse saken enn kun ren fakta. Så definisjonen har en elt objektiv framstilling.
Egnethet
Emneområdet dekker informasjonsbehovet som er å finne en definisjon på begrepet informasjonskompetanse, noe den gir. Det er også samsvar mellom det informasjonsbehovet
jeg har og publikasjonens hensikt. Leksikonets hensikt er ikke å påvirke noen synspunkt men å gi objektive fakta og definisjoner, som også er det informasjonsbehovet jeg har. Artiklene er dessuten skrevet av fageskperter og ikke av tilfeldige folk.
onsdag 18. februar 2009
Aktualitet
"Atekst inneholder de redaksjonelle arkivene til en del av Norges største mediebedrifter, bl.a. Aftenposten, Adresseavisen, Bergens tidende, Dagbladet, Dagens næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen, Nordlys og NTB. " (Atekst u.å Bibsys) Atekst er et digitalt mediearkiv som fungerer som et godt hjelpemiddel til å finne aktuelle saker som kan være relevant i forhold til det informasjonsbehovet man har. Man slipper dermed å lete seg gjennom hver enkelt av mediesidenes arkiver, men kan gjennom aøkeavgrensing finne artikler fra ulike mediebedrifter.
Man må kjøpe tilgang til siden for å kunne bruke tjenesten.
"Idunn er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Idunn, 2009) Man kan blandt annet gjøre avanserte søk eller lete på emner. Idunn sin base består av et mye mindre utvalg enn Atekst, men til gjengjeld finner man artiklene i full tekst. Artiklene må kjøpes for å lastes ned.
Google Scholar er en "Søkemotor for vitenskapelig informasjon. Gir bla treff på artikler utgitt av akademiske forlag, avhandlinger fra høyere utdanning, bøker, sammendrag og tekniske rapporter fra et vidstrakt forskningsområde. " (Google Scholar u.å bibsys) Ved å bruke Google Scholar vil man få tilgang til akademisk litteratur som vil være vanskeligere å finne gjennom vanlig google søk og man slipper dessuten unna mye urelevant stoff. Dessuten kan man avgrense søkene sine slik at det blir lettere å finne akkurat det man er på jakt etter.
Man må kjøpe tilgang til siden for å kunne bruke tjenesten.
"Idunn er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Idunn, 2009) Man kan blandt annet gjøre avanserte søk eller lete på emner. Idunn sin base består av et mye mindre utvalg enn Atekst, men til gjengjeld finner man artiklene i full tekst. Artiklene må kjøpes for å lastes ned.
Google Scholar er en "Søkemotor for vitenskapelig informasjon. Gir bla treff på artikler utgitt av akademiske forlag, avhandlinger fra høyere utdanning, bøker, sammendrag og tekniske rapporter fra et vidstrakt forskningsområde. " (Google Scholar u.å bibsys) Ved å bruke Google Scholar vil man få tilgang til akademisk litteratur som vil være vanskeligere å finne gjennom vanlig google søk og man slipper dessuten unna mye urelevant stoff. Dessuten kan man avgrense søkene sine slik at det blir lettere å finne akkurat det man er på jakt etter.
Dybde
Bibsys Ask er et søkeredskap, der man kan søke i bibliotekets databaser etter artikler og bøker. Man kan dessuten holde en oversikt over det man selv har lånt, fornye bøker, se etter statur på utlånte bøker og stille seg på ventelister.
Dewey er "Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre. " (Universitetsbilioteket i Bergen, 1999)
Dewey er "Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre. " (Universitetsbilioteket i Bergen, 1999)
Abonner på:
Innlegg (Atom)