onsdag 25. februar 2009
lørdag 21. februar 2009
forskningsartikkel hentet fra Idunn
"Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning-En refleksjon over vitenskapelig aktivitet i -historisk pedagogikk" (Kvam, 2008)
Troverdighet
Forfatteren av avrtikklen er en stipendiat, med master innenfor feltet. Derfor kan man renge med at han har satt seg godt inn i feltet, uten nødvendigvis å ha lang bredde/erfaring innenfor faget. Artikkelen er hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift, som er et fag tidsskrift, og man kan derfor regne artikklen for seriøs.
Objektivitet
I artikklen drøfter Kvam filosofiske problemer i pedagogisk-historisk forskning, der han belyser ulike sider.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert i 2008. Han har en detaljer litteratur liste hvor man kan følge opp og finne tilbake til det hans påstander. Han er nøyaktig og detaljert i sine begrunnelser og tar for seg et vidt omfang av sin problemstillingen. Underveis henviser han dessuten til andre fagfolk, samt definering av ulike begreper.
Egnethet
Egnetheten stemmer med informasjonsbehovet dersom man vil vite mer om hvilke problemer pedagogisk-historisk forskning skaper.
Troverdighet
Forfatteren av avrtikklen er en stipendiat, med master innenfor feltet. Derfor kan man renge med at han har satt seg godt inn i feltet, uten nødvendigvis å ha lang bredde/erfaring innenfor faget. Artikkelen er hentet fra Norsk Pedagogisk tidsskrift, som er et fag tidsskrift, og man kan derfor regne artikklen for seriøs.
Objektivitet
I artikklen drøfter Kvam filosofiske problemer i pedagogisk-historisk forskning, der han belyser ulike sider.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert i 2008. Han har en detaljer litteratur liste hvor man kan følge opp og finne tilbake til det hans påstander. Han er nøyaktig og detaljert i sine begrunnelser og tar for seg et vidt omfang av sin problemstillingen. Underveis henviser han dessuten til andre fagfolk, samt definering av ulike begreper.
Egnethet
Egnetheten stemmer med informasjonsbehovet dersom man vil vite mer om hvilke problemer pedagogisk-historisk forskning skaper.
fredag 20. februar 2009
"Mer enn en boksamling"
artikkel fra Aftenposten Morgen, skrevet av Øivind Frisvold.
Troverdighet
Man kan finne informasjon om forfatteren, som er fagansvarlig på HIO for journalistikk, bibliotek-og informasjonsfag. Artikklen er publisert i Aftenposten som et debatt innlegg, så den er mest sannsynlig ikke kvalitetsvurdert før publisering. Aftenposten er Norges nest største avis etter opplag, men selv om Aftenposten sådan har et seriøst omdømme kan sådan "vanlige" folk komme med innlegg i debatter. I dette tilfelle finner man at forfatteren har kompetanse innen for feltet han skriver om, noe som gjør det mer troverdig.
Objektivitet
artikkelen har en ganske begrenset synsvinkel, det er ikke vanskelig å skjønne hva forfatteren mener, så bygger han opp med fakta som styrker synspunktet hans. Sog fagansvarlig innen for dette feltet er det derfor ikke unaturlig at han også ønsker å styrke dette feltet, solide digitale tjenester, bedre biblioteklokaler og bedre kompetanse. Så han ville derfor antagelig ikke ha noen interesse av å belyse eventuelle sider som ikke passer inn i saken hans.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert 14.02.2009, så den ligger svært nærme i tid. Artikklene er saklig og fremlegger flere fakta, hvor han har funnet faktaopplysningene nevnes det derimot ikke noe om, man finner derfor heller ikke linker videre til andre opplysninger som støtter opp om hans påstander.
Egnethet
(frisvold,2009)
Troverdighet
Man kan finne informasjon om forfatteren, som er fagansvarlig på HIO for journalistikk, bibliotek-og informasjonsfag. Artikklen er publisert i Aftenposten som et debatt innlegg, så den er mest sannsynlig ikke kvalitetsvurdert før publisering. Aftenposten er Norges nest største avis etter opplag, men selv om Aftenposten sådan har et seriøst omdømme kan sådan "vanlige" folk komme med innlegg i debatter. I dette tilfelle finner man at forfatteren har kompetanse innen for feltet han skriver om, noe som gjør det mer troverdig.
Objektivitet
artikkelen har en ganske begrenset synsvinkel, det er ikke vanskelig å skjønne hva forfatteren mener, så bygger han opp med fakta som styrker synspunktet hans. Sog fagansvarlig innen for dette feltet er det derfor ikke unaturlig at han også ønsker å styrke dette feltet, solide digitale tjenester, bedre biblioteklokaler og bedre kompetanse. Så han ville derfor antagelig ikke ha noen interesse av å belyse eventuelle sider som ikke passer inn i saken hans.
Nøyaktighet
Artikkelen er publisert 14.02.2009, så den ligger svært nærme i tid. Artikklene er saklig og fremlegger flere fakta, hvor han har funnet faktaopplysningene nevnes det derimot ikke noe om, man finner derfor heller ikke linker videre til andre opplysninger som støtter opp om hans påstander.
Egnethet
(frisvold,2009)
"Ethos, World-View and the Analysis of Sacred Symbols"
Artikkel av Geertz Clifford
Objektivitet
Forfatteren av artikelen, Clifford Geertz, er en kjent sosial antropolog og man kan finne en rekke arbeid og artikler av ham. Artikkelen er utgitt av The Antioch Review, som er et litterær publikasjon i Amerika, så artikklen er dermed også blitt kvalitietsvurdert. Magasinet har stor troverdighet og et godt omdømme. De gir ut både fagstoff av teablerte forfattere,så vel som nyekommere. Artikklen er dessuten funnet gjennom søkemotoren scholar google.
Objektivitet
Artikklen har ikke en begrenset synsvinkel, men blir belyst fra flere sider. Hans definisjoner av sentrale begreper i teksten stemmer overens med annet faktastoff man kan finne. Om han kan ha noen interesse av å belyse saken anderledes, er umulig å si, men han fremstiller saken fra ulike synspunkt.
Nøytralitet
Artikklene ble publisert 1957. Derfor kan det også ha kommet opp nye nytt innenfor temaet siden den gang. Teksten er saklig og svært detaljert. Temaet som går på etikk kan dessuten være ganske difust og vanskelig å definere noe "rett" eller "galt". Han referer i teksten sin også til andre tenkere som Aristoteles og Spinoza.
Egnethet
(Clifford, 1957, 421-437)
Objektivitet
Forfatteren av artikelen, Clifford Geertz, er en kjent sosial antropolog og man kan finne en rekke arbeid og artikler av ham. Artikkelen er utgitt av The Antioch Review, som er et litterær publikasjon i Amerika, så artikklen er dermed også blitt kvalitietsvurdert. Magasinet har stor troverdighet og et godt omdømme. De gir ut både fagstoff av teablerte forfattere,så vel som nyekommere. Artikklen er dessuten funnet gjennom søkemotoren scholar google.
Objektivitet
Artikklen har ikke en begrenset synsvinkel, men blir belyst fra flere sider. Hans definisjoner av sentrale begreper i teksten stemmer overens med annet faktastoff man kan finne. Om han kan ha noen interesse av å belyse saken anderledes, er umulig å si, men han fremstiller saken fra ulike synspunkt.
Nøytralitet
Artikklene ble publisert 1957. Derfor kan det også ha kommet opp nye nytt innenfor temaet siden den gang. Teksten er saklig og svært detaljert. Temaet som går på etikk kan dessuten være ganske difust og vanskelig å definere noe "rett" eller "galt". Han referer i teksten sin også til andre tenkere som Aristoteles og Spinoza.
Egnethet
(Clifford, 1957, 421-437)
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
"En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen"
Troverdighet
Definisjonen er hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon.Artiklene er skrevet av fageksperter på ulike områder som er navngitte på den offisielle hjemmesiden, hvem som helst har derfor ikke mulighet for å legge ut det de vil, som f.eks Wikipedia. Dessuten er den redaksjon som går sammen å drøfter det faglige arbeidet.
Objektivitet
Definisjonen har en objektiv fremstilling og stemmer dessuten overens med annen informasjon angående det samme temaet. I og med at det er et leksikon som kun har som mål å dele informasjon har det ikke noe hensikt å belyse definisjonen anderledes.
Nøytralitet
Definisjonen stemmer med annen informasjon angående det samme temaet, og i og med et leksikon skal gi informasjon og ikke er en interesse organisasjon har de heller ikke noen interesse av å belyse saken enn kun ren fakta. Så definisjonen har en elt objektiv framstilling.
Egnethet
Emneområdet dekker informasjonsbehovet som er å finne en definisjon på begrepet informasjonskompetanse, noe den gir. Det er også samsvar mellom det informasjonsbehovet
jeg har og publikasjonens hensikt. Leksikonets hensikt er ikke å påvirke noen synspunkt men å gi objektive fakta og definisjoner, som også er det informasjonsbehovet jeg har. Artiklene er dessuten skrevet av fageskperter og ikke av tilfeldige folk.
Troverdighet
Definisjonen er hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon.Artiklene er skrevet av fageksperter på ulike områder som er navngitte på den offisielle hjemmesiden, hvem som helst har derfor ikke mulighet for å legge ut det de vil, som f.eks Wikipedia. Dessuten er den redaksjon som går sammen å drøfter det faglige arbeidet.
Objektivitet
Definisjonen har en objektiv fremstilling og stemmer dessuten overens med annen informasjon angående det samme temaet. I og med at det er et leksikon som kun har som mål å dele informasjon har det ikke noe hensikt å belyse definisjonen anderledes.
Nøytralitet
Definisjonen stemmer med annen informasjon angående det samme temaet, og i og med et leksikon skal gi informasjon og ikke er en interesse organisasjon har de heller ikke noen interesse av å belyse saken enn kun ren fakta. Så definisjonen har en elt objektiv framstilling.
Egnethet
Emneområdet dekker informasjonsbehovet som er å finne en definisjon på begrepet informasjonskompetanse, noe den gir. Det er også samsvar mellom det informasjonsbehovet
jeg har og publikasjonens hensikt. Leksikonets hensikt er ikke å påvirke noen synspunkt men å gi objektive fakta og definisjoner, som også er det informasjonsbehovet jeg har. Artiklene er dessuten skrevet av fageskperter og ikke av tilfeldige folk.
onsdag 18. februar 2009
Aktualitet
"Atekst inneholder de redaksjonelle arkivene til en del av Norges største mediebedrifter, bl.a. Aftenposten, Adresseavisen, Bergens tidende, Dagbladet, Dagens næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen, Nordlys og NTB. " (Atekst u.å Bibsys) Atekst er et digitalt mediearkiv som fungerer som et godt hjelpemiddel til å finne aktuelle saker som kan være relevant i forhold til det informasjonsbehovet man har. Man slipper dermed å lete seg gjennom hver enkelt av mediesidenes arkiver, men kan gjennom aøkeavgrensing finne artikler fra ulike mediebedrifter.
Man må kjøpe tilgang til siden for å kunne bruke tjenesten.
"Idunn er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Idunn, 2009) Man kan blandt annet gjøre avanserte søk eller lete på emner. Idunn sin base består av et mye mindre utvalg enn Atekst, men til gjengjeld finner man artiklene i full tekst. Artiklene må kjøpes for å lastes ned.
Google Scholar er en "Søkemotor for vitenskapelig informasjon. Gir bla treff på artikler utgitt av akademiske forlag, avhandlinger fra høyere utdanning, bøker, sammendrag og tekniske rapporter fra et vidstrakt forskningsområde. " (Google Scholar u.å bibsys) Ved å bruke Google Scholar vil man få tilgang til akademisk litteratur som vil være vanskeligere å finne gjennom vanlig google søk og man slipper dessuten unna mye urelevant stoff. Dessuten kan man avgrense søkene sine slik at det blir lettere å finne akkurat det man er på jakt etter.
Man må kjøpe tilgang til siden for å kunne bruke tjenesten.
"Idunn er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (Idunn, 2009) Man kan blandt annet gjøre avanserte søk eller lete på emner. Idunn sin base består av et mye mindre utvalg enn Atekst, men til gjengjeld finner man artiklene i full tekst. Artiklene må kjøpes for å lastes ned.
Google Scholar er en "Søkemotor for vitenskapelig informasjon. Gir bla treff på artikler utgitt av akademiske forlag, avhandlinger fra høyere utdanning, bøker, sammendrag og tekniske rapporter fra et vidstrakt forskningsområde. " (Google Scholar u.å bibsys) Ved å bruke Google Scholar vil man få tilgang til akademisk litteratur som vil være vanskeligere å finne gjennom vanlig google søk og man slipper dessuten unna mye urelevant stoff. Dessuten kan man avgrense søkene sine slik at det blir lettere å finne akkurat det man er på jakt etter.
Dybde
Bibsys Ask er et søkeredskap, der man kan søke i bibliotekets databaser etter artikler og bøker. Man kan dessuten holde en oversikt over det man selv har lånt, fornye bøker, se etter statur på utlånte bøker og stille seg på ventelister.
Dewey er "Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre. " (Universitetsbilioteket i Bergen, 1999)
Dewey er "Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre. " (Universitetsbilioteket i Bergen, 1999)
Oversikt
"søkemotor, dataprogram som leter igjennom databaser, kataloger eller datanett etter forekomster av mer el. mindre spesifisert informasjon. Brukes mest om søketjeneste på Internett. Kjente s. etter nettsider på World Wide Web er f. eks. Google, Yahoo!, AltaVista og Alltheweb. I dag er Internett så omfattende at ingen søkemotorer gjennomsøker det hele. "
(Søkemotor, caplex u.å)
håndbok
emnekatalog
"leksikon, flt. leksika el. leksikon (av gr. leksis, ord), alfabetisk ordnet ordbok med forklaring, oftest brukt om oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder, men det finnes også spesialleksika som begrenser sin fremstilling til et bestemt område."
(leksikon, caplex u.å)
(Søkemotor, caplex u.å)
håndbok
emnekatalog
"leksikon, flt. leksika el. leksikon (av gr. leksis, ord), alfabetisk ordnet ordbok med forklaring, oftest brukt om oppslagsbøker som søker å dekke alle emneområder, men det finnes også spesialleksika som begrenser sin fremstilling til et bestemt område."
(leksikon, caplex u.å)
nettdefinisjon av ethos
"etikk (av gr. ethos, skikk), læren om (inkl. begrunnelsene for) de normer og verdier som skal styre våre handlinger med sikte på rett og galt, godt og ondt. — etisk, moralsk, sedelig, riktig handlemåte"
Troverdighet:
Definisjonen er funnet på caplex.no, som har markert seg som et pålitelig nettleksikon. Det finnes derimot ikke noe henvisning til hvem som har skrevet definisjonen eller hvilke kvalifikasjoner personen måtte ha. Hvem som helst kan derimot ikke legge ut artikler på caplex, og dessuten har ikke caplex noe annet formål enn å gi informasjon.
Objektivitet:
Definisjonen gir en helt objektiv fremstilling av definisjonen. Det er antagelig ingen som ville hatt interesse av å belyse definisjonen anderledes heller, imogmed at det ikke tjere til noen annen hensikt enn å eventuelt lure folk. Men iogmed at definisjonen stemmer overens med annen informasjon angående det samme temaet, så virker definisjonen svært troverdig.
Nøyaktighet:
Definisjonen er både nøyaktig og saklig. Derimot finnes det ikke noen dato for når kilden ble publisert eller evntuelt oppdatert, det er heller ikke linket til andre kilder for å gjengi fakta.
Egnethet:
Definisjonen dekker informasjonsbehovet med den hensikt å finne en definisjon på begrepet noe den gir. Dessuten er det samsvar mellom publikasjonens hensikt og mitt informasjonsbehov, i og med at publikasjonen, i dette tilfellet caplex, som er et leksikon gir nøytral og saklig informasjon. Caplex er nettleksikon under forlaget cappelen som derfor regnes som en vitenskapelig publikasjon, og dermed ikke skrevet av folk uten særlige forkunnskaper. Cappelen er norges eldste forlag med lang tradisjon innenfor leksikon.
Troverdighet:
Definisjonen er funnet på caplex.no, som har markert seg som et pålitelig nettleksikon. Det finnes derimot ikke noe henvisning til hvem som har skrevet definisjonen eller hvilke kvalifikasjoner personen måtte ha. Hvem som helst kan derimot ikke legge ut artikler på caplex, og dessuten har ikke caplex noe annet formål enn å gi informasjon.
Objektivitet:
Definisjonen gir en helt objektiv fremstilling av definisjonen. Det er antagelig ingen som ville hatt interesse av å belyse definisjonen anderledes heller, imogmed at det ikke tjere til noen annen hensikt enn å eventuelt lure folk. Men iogmed at definisjonen stemmer overens med annen informasjon angående det samme temaet, så virker definisjonen svært troverdig.
Nøyaktighet:
Definisjonen er både nøyaktig og saklig. Derimot finnes det ikke noen dato for når kilden ble publisert eller evntuelt oppdatert, det er heller ikke linket til andre kilder for å gjengi fakta.
Egnethet:
Definisjonen dekker informasjonsbehovet med den hensikt å finne en definisjon på begrepet noe den gir. Dessuten er det samsvar mellom publikasjonens hensikt og mitt informasjonsbehov, i og med at publikasjonen, i dette tilfellet caplex, som er et leksikon gir nøytral og saklig informasjon. Caplex er nettleksikon under forlaget cappelen som derfor regnes som en vitenskapelig publikasjon, og dermed ikke skrevet av folk uten særlige forkunnskaper. Cappelen er norges eldste forlag med lang tradisjon innenfor leksikon.
onsdag 11. februar 2009
Hvordan vurdere kilder?
Troverdighet-test
Kan man finne informasjon om forfatterens kvalifikasjoner, Kan man gå ut ifra at forfatteren er en respektert og velkjent innenfor fagfeltet? Er det foreksempel et kjent navn, eller om man eventuelt kan finne ut noe om hans fagfelt. Har andre eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert? Står det en utgiver eller organisasjon ansvarlig for denne Internettsiden? Kan man i så fall si noe om deres omdømme, mål og misjon? Et viktig trekk er dessuten hvem som har mulighet til å legge ut informasjon på denne siden. Alt i alt, stoler man på sidens troverdighet?
Objektivitet-test
Er teksten objektiv eller partisk? Viser forfatteren av tektsten saken fra flere sider, eller har den en begrenset synsvinkel? Stemmer det overens med annen informasjon anngående det samme temaet? Kan forfatteren eller eventuelt organisasjonen som ligger ute med informasjonen ha noen interesse av å belyse saken fra et bestemt åsted? Man bør i alletillfelle være kritisk til tekster der en sak kun blir belyst èn side og der forfatterens meninger skinner klart gjennom teksten.
Nøyaktighet
Når ble kilden/teksten publisert, eventuelt oppdatert? Består teksten av fakta, som eventuelt kan spores opp, eller er det ren synsing? Er informasjonen man finner detaljert og eksagt?ikke minst, er det saklig? Blir det oppgitt kilder til faktastoff og eventuelle statistikker? Dessuten bør informasjonen kunne bekreftes av minst to andre kilder.
Egnethet-test
Hvilket emneområde dekker kilden man har funnet og dekker det, det informasjonsbehovet man har? Er det samsvar mellom publikasjonens hensikt og ditt informasjonsbehov? Er det en vitenskapelig publikasjon, eller skrevet av folk uten noen spesiell forkunnskap på område?
Kan man finne informasjon om forfatterens kvalifikasjoner, Kan man gå ut ifra at forfatteren er en respektert og velkjent innenfor fagfeltet? Er det foreksempel et kjent navn, eller om man eventuelt kan finne ut noe om hans fagfelt. Har andre eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert? Står det en utgiver eller organisasjon ansvarlig for denne Internettsiden? Kan man i så fall si noe om deres omdømme, mål og misjon? Et viktig trekk er dessuten hvem som har mulighet til å legge ut informasjon på denne siden. Alt i alt, stoler man på sidens troverdighet?
Objektivitet-test
Er teksten objektiv eller partisk? Viser forfatteren av tektsten saken fra flere sider, eller har den en begrenset synsvinkel? Stemmer det overens med annen informasjon anngående det samme temaet? Kan forfatteren eller eventuelt organisasjonen som ligger ute med informasjonen ha noen interesse av å belyse saken fra et bestemt åsted? Man bør i alletillfelle være kritisk til tekster der en sak kun blir belyst èn side og der forfatterens meninger skinner klart gjennom teksten.
Nøyaktighet
Når ble kilden/teksten publisert, eventuelt oppdatert? Består teksten av fakta, som eventuelt kan spores opp, eller er det ren synsing? Er informasjonen man finner detaljert og eksagt?ikke minst, er det saklig? Blir det oppgitt kilder til faktastoff og eventuelle statistikker? Dessuten bør informasjonen kunne bekreftes av minst to andre kilder.
Egnethet-test
Hvilket emneområde dekker kilden man har funnet og dekker det, det informasjonsbehovet man har? Er det samsvar mellom publikasjonens hensikt og ditt informasjonsbehov? Er det en vitenskapelig publikasjon, eller skrevet av folk uten noen spesiell forkunnskap på område?
Hva er kildekritikk?
Internett er som et stort bibliotek hvor man kan finne mye nyttig informasjon. Samtidig som man benytter seg ved dette hjelpemiddelet er det viktig med bruk av kildekritikk. Man skal ikke absorbere alt man finner på internett, nettopp på grunn av at hvem som helst kan legge ut den informasjonen de vil. Troverdighet,Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet (TONE) er ting man bør se på når man finner informasjon. Hvem har foreksempel skrevet artikkelen/informasjonen, er det et pålitelig oppslagsverk som har publisert det? Er teksten objektiv eller er det kun forfatterens synsing? Hvor nøyaktig og detaljert er det? og egner det seg/er det relevant for ens forbruk? Dette er eksempler på hva man bør spørre seg når man leter opp troverdige kilder og informasjon på internett Noen sentrale nøkkelbegreper er hvem,hva, hvo, for hvem, og hvorfor. (Ntnu, 2008)
Hva er opphavsrett og åndsverkslov?
Opphavsretten og åndsverksloven skal beskytte opphavsmannen, eller skaperen av hans verk. Disse verkene kan både være litterære, vitenskapelige eller kunstneriske. Opphavsmannen har både økonomiske rettigheter over verket sitt og en rett til å bli navngitt ved bruk av verket. Kravet for opphavsmannens rettigheter er at det er et selvstendig og personlig verk, kvalitet har ikke noe å si og det kreves heller ikke at produktet/verket er merket med copyrightmerket.
Opphavsmannens økonomiske rettigheter over sitt eget verk gjelder til 70 år etter hans død, mens det derimot er vanlig folkeskikk å navngi personen ved bruk av hans verk uansett hvor lang tid det er gått. (Clara, 2006, s 2)
Opphavsmannens økonomiske rettigheter over sitt eget verk gjelder til 70 år etter hans død, mens det derimot er vanlig folkeskikk å navngi personen ved bruk av hans verk uansett hvor lang tid det er gått. (Clara, 2006, s 2)
onsdag 4. februar 2009
Hva er ethos?
The thought processes characteristic of an individual or group: mentality, mind, mindset, psyche,psychology. Bartleby
Ethos is a Greek word originally meaning "accustomed place" "custom, habit", that can be translated into English in different ways. Some possibilities are 'starting point', 'to appear', 'disposition' and from there, 'character'.
Ethos forms the root of ethikos,meaning "moral, showing moral character". To the Greeks ancient and modern, the meaning is simply "the state of being", the inner source, the soul, the mind, and the original essence, that shapes and forms a person or animal. Late Latin borrowed it as ethicus, the feminine of which is the origin of the modern English word ethics. Wikipedia
Sociology. the fundamental character or spirit of a culture; the underlying sentiment that informs the beliefs, customs, or practices of a group or society; dominant assumptions of a people or period: In the Greek ethos the individual was highly valued.
the character or disposition of a community, group, person, etc.
the moral element in dramatic literature that determines a character's action rather than his or her thought or emotion. Dictionary
etikk (av gr. ethos, skikk), læren om (inkl. begrunnelsene for) de normer og verdier som skal styre våre handlinger med sikte på rett og galt, godt og ondt. — etisk, moralsk, sedelig, riktig handlemåte. Caplex
Ethos is a Greek word originally meaning "accustomed place" "custom, habit", that can be translated into English in different ways. Some possibilities are 'starting point', 'to appear', 'disposition' and from there, 'character'.
Ethos forms the root of ethikos,meaning "moral, showing moral character". To the Greeks ancient and modern, the meaning is simply "the state of being", the inner source, the soul, the mind, and the original essence, that shapes and forms a person or animal. Late Latin borrowed it as ethicus, the feminine of which is the origin of the modern English word ethics. Wikipedia
Sociology. the fundamental character or spirit of a culture; the underlying sentiment that informs the beliefs, customs, or practices of a group or society; dominant assumptions of a people or period: In the Greek ethos the individual was highly valued.
the character or disposition of a community, group, person, etc.
the moral element in dramatic literature that determines a character's action rather than his or her thought or emotion. Dictionary
etikk (av gr. ethos, skikk), læren om (inkl. begrunnelsene for) de normer og verdier som skal styre våre handlinger med sikte på rett og galt, godt og ondt. — etisk, moralsk, sedelig, riktig handlemåte. Caplex
Litteraturliste
Atekst (u.å) Bibsys, hentet 18.02.09 fra http://emneportal.bibsys.no/ep/cgi-bin/ep
Clara (2006), forvaltning av opphavsrettigheter i Norge, hentet 11.02.09 fra
http://www.clara.no/
Clifford, Geertz (1957) Ethos, World-View and the Analysis of Sacred Symbols, The Antioch Review, 421-437
Ethos (u.å) Bartleby, hentet 04.02.09 fra Bartleby
Ethos (u.å) Caplex, hentet 04.02.09 fra Caplex Ethos (2006) Dictionary, hentet 04.02.09 fra http://dictionary.reference.com/browse/ethos
Ethos (u.å) Wikipedia, hentet 04.02.09 fra Wikipedia
Frisvold, Øivind (2009) Mer enn en boksamling, Aftenposten 14.02.09, hentet fra A-tekst 18.02.09
Google Scholar (u.å) Bibsys, hentet 18.02.09 fra http://emneportal.bibsys.no/ep/cgi-bin/ep
Informasjonskompetanse (u.å) Store Norske Leksikon, hentet 04.02.09 fra Store Norske Leksikon online.
Informasjonskompetanse (u.å) Wikipedia, hentet 04.02.09 fra Wikipedia
Kvam, Vegard (2008) Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning : en refleksjon over vitenskapelig aktivitet i historisk pedagogikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift (3), hentet fra Idunn 25.02.09
Leksikon (u.å) Caplex, hentet 18.02.09 fra Caplex
Søkemotor (u.å) Caplex, hentet 18.02.09 fra Caplex
Universitetsbiblioteket i Bergen (1999) Deweys klassifikasjon i utdrag, hentet 18.02.09 fra http://www.ub.uib.no/fag/dewey.htm
Clara (2006), forvaltning av opphavsrettigheter i Norge, hentet 11.02.09 fra
http://www.clara.no/
Clifford, Geertz (1957) Ethos, World-View and the Analysis of Sacred Symbols, The Antioch Review, 421-437
Ethos (u.å) Bartleby, hentet 04.02.09 fra Bartleby
Ethos (u.å) Caplex, hentet 04.02.09 fra Caplex Ethos (2006) Dictionary, hentet 04.02.09 fra http://dictionary.reference.com/browse/ethos
Ethos (u.å) Wikipedia, hentet 04.02.09 fra Wikipedia
Frisvold, Øivind (2009) Mer enn en boksamling, Aftenposten 14.02.09, hentet fra A-tekst 18.02.09
Google Scholar (u.å) Bibsys, hentet 18.02.09 fra http://emneportal.bibsys.no/ep/cgi-bin/ep
Informasjonskompetanse (u.å) Store Norske Leksikon, hentet 04.02.09 fra Store Norske Leksikon online.
Informasjonskompetanse (u.å) Wikipedia, hentet 04.02.09 fra Wikipedia
Kvam, Vegard (2008) Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning : en refleksjon over vitenskapelig aktivitet i historisk pedagogikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift (3), hentet fra Idunn 25.02.09
Leksikon (u.å) Caplex, hentet 18.02.09 fra Caplex
Søkemotor (u.å) Caplex, hentet 18.02.09 fra Caplex
Universitetsbiblioteket i Bergen (1999) Deweys klassifikasjon i utdrag, hentet 18.02.09 fra http://www.ub.uib.no/fag/dewey.htm
Hva er informasjonskompetanse?
En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Aschehoug og Gyldendals store norske LeksikonDefineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag. Wikipedia
uia
Abonner på:
Innlegg (Atom)